Kapittel 2 – Elektronikk, data og TV-abonnement

Kapittel 2 – Elektronikk og Data

1. Innledning
2. Hvordan unngå å bli lurt av markedsføringen?
3. Sjekk tester før du kjøper
4 Rettigheter dersom du får problemer med elektriske produkter eller data
4.1. Innledning
4.2. Avtalt sted til avtalt tid
4.3. Garanti og reklamasjon
4.4. Angrerett, bytterett og tilgodelapp
4.5. Når er det en mangel etter loven?
4.6. Brukerfeil og slitasje
4.7. Trygghetsforsikring
4.8 Egenskaper og kvalitet
4.9 Brukt kjøp og kjøp mellom privatpersoner
4.10 Hva kan du kreve ved mangler
4.11. Klager
5. Reparasjon av el-produkter
5.1 Innledning og litt om verkstedets plikter
5.2. Prisen
5.3. Betaling for arbeidet
5.4. Reklamasjonsfrister
6. Hva du kan kreve ved mangel og forsinkelse
6.1 Innledning
6.2. Holde tilbake betaling
6.3. Retting
6.4 Kreve tjenesten utført
6.5 Prisavslag
6.6 Heving
6.7. Erstatning
6.7 Renter
6.8 Reklamasjonsfrist
6.10 Avbestilling
6.11 Dine plikter
6.12 Klageorgan
7 Leie av elektrisk produkt
7.1 Innledning
7.2 Opplysninger
7.3 Utleierens plikter
7.4 Leierens plikter
7.5 Oppsigelse
7.6 Klager
8. Kredittkjøp
8.1 Innledning
8.2 Opplysninger
8.3 Kontraktsvilkår
8.4 Klager

1. Innledning

Morgenen er litt småkald og du rusler ut i postkassa i en slåbrokk som subber i bakken, du plukker opp Aftenposten og ut faller den, del 5, reklamen fra Elkjøp, Lefdal, Ekspert eller en annen elektronikk-gigant. Overskriftene er prangende, prisene helt utrolig lave, så løp og kjøp før det er for sent. Og kanskje gjør du nettopp det, etter å ha lest kunde-avisen gjennom, du setter deg i bilen og kjører ut av byen, for disse butikkene ligger ofte ute av byen, for å klippe til med et godt kjøp. Kanskje frister en mobiltelefon til en krone, eller et kjøleskap til under tre tusen eller en TV med flat skjerm til langt under fem tusen. Men så kommer du fram til butikken, du gleder deg, for ny mobiltelefon betyr jo på mange måter ny image, men det gjelder å ikke ta imagebytter på forhånd, for kanskje er akkurat den telefonen du skulle kjøpe utsolgt, eller den viser seg, i følge selgeren, å være av dårlig kvalitet. Ja, prøvelsene er mange for en skarve elektronikk-forbruker, og vi skal nå se litt på hva du bør tenke på før du kjøper noe av den slags. I 2004 mottok Forbrukerrådet forresten ca 3.500 henvendelser om data og ca 2.000 henvendelser om tv og video. Det er derfor viktig å vite hvilke rettigheter du har når du kjøper slike produkter.

2. Hvordan unngå å bli lurt av markedsføringen?

Elektronikk-bransjen kjennetegner av stor konkurranse, og når konkurransen er stor blir også markedsføringen ekstra aggressiv, for det krever store bokstaver og fokus på pris dersom man skal fange kundens blikk og oppmerksomhet.

Det sier seg selv at en vare som er på salg må være satt ned i pris. Derfor stilles det også krav om at det skal oppgis pris på hva varen kostet før salget (før-pris) og hva den koster nå ( nå-pris). Men vi har sett at det kan være fristende å skape et inntrykk av at det er salg uten at det er tilfelle, da vil man selge mer, men til full pris. Forbrukerombudet har hatt en rekke saker om dette, og kreativiteten hos selskapene har vært temmelig stor. En variant er at det brukes SLAG i stedet for SALG. Et annet ord som har vært brukt er AUGUSTSJOKK. Slike uttrykk kommuniserer at varene er nedsatt, men det oppgis ikke førpriser eller nåpriser og det er derfor klart at det ikke er snakk om et reelt salg.

Opp gjennom årene har flere elektronikk-butikker brukt såkalte lokketilbud i sin markedsføring, det betyr at det annonseres for en vare som kun finnes i et lite antall, og det er gjerne snakk om et skikkelig knalltilbud. Når kunden kommer til butikken blir hun selvsagt skuffet og sur fordi varen er utsolgt. Etter markedsføringsloven skal det opplyses om det dersom det finnes mindre enn ti eksemplarer av en vare til salgs, hvis ikke er det et brudd på markedsføringsloven. Tilbudet skal i tillegg være tilgjengelig i alle butikker i kjeden, hvis ikke det er tilfelle må det opplyses tydelig i hvilke butikker tilbudet ikke finnes.

Et vanlig triks i mange bransjer er at det brukes såkalte før-priser, dvs. det oppgis en pris varen ble solgt til tidligere. Alle har sett det, FØR kr. 999, NÅ, kr. 499.- En slik annonse skaper et inntrykk av at man gjør et godt kjøp og sparer hele 500 kroner. Men det forutsetter selvsagt at varen faktisk har vært solgt til kr. 999.- Hvis ikke, er hele annonsen feil og det inntrykket som skapes om et godt kjøp en bløff. I tillegg må det selvsagt ha vært solgt et visst antall av varen til den oppgitte prisen for at man skal kunne bruke den som før-pris. Som en tommelfinger-regel må en vesentlig del av den totale omsetningen av varen ha vært solgt til førprisen i en seks-ukers periode før tilbudet.

En relativt ny variant er bruk av såkalte prisgarantier. De finnes i forskjellige varianter, men den vanligste er at butikken gir deg pengene igjen med et tillegg dersom du finner varen billigere i en annen butikk innen et visst antall dager. Finner du en vaskemaskin 1000 kroner billigere i en annen butikk vil du altså få utbetalt 1500 kroner. Dette kan være en fordel for kunden, men prisgarantien kan være begrenset ved at den kun gjelder i et visst antall dager, i samme geografiske område, begrenses til ikke å gjelde reduksjon av egne priser og lignende. Slike begrensninger må det selvsagt opplyses om klart og tydelig, men dette blir dessverre ikke alltid gjort, så det er viktig å sjekke begrensningene i prisgarantien skikkelig, og ikke la seg blende av noe som høres flott ut. Og husk, dersom du er en god forbruker er det viktig å følge godt med etter at du har kjøpt en vare med prisgaranti, slik at du får penger igjen om du finner den billigere et annet sted.

Kommer du inn i en elektronikk-butikk er det viktig å ta på seg panserhuden, for du vil ganske sikkert bli utsatt for et press for å kjøpe en annen vare enn den som er annonsert. Dette kalles ”opp-salg” og er vanlig i de fleste bransjer, men i elektronikk-bransjen er det sannsynligvis mer utbredt enn i mange andre bransjer. Butikkene kjøper jo ofte inn større partier med varer som annonseres kraftig, og disse har ofte mindre fortjenestemargin enn andre varer, og butikkene kan tjene mer på å selge deg en annen, dyrere vare med større margin. Negativ omtale av det annonserte produktet er ikke uvanlig, og vi har også sett eksempler på at selgere har fått lavere provisjon ved å selge annonserte varer. Rådet er derfor å stå imot og ikke la seg overtale av dårlige argumenter.

Når du skal kjøpe elektronikk er det som du skjønner mange ting å tenkt på, så her kommer Kundenes Vær Varsom – liste:

Ta tilbud med en klype salg – det kan være juksetilbud
Ikke gled deg for tidlig – det kan bli utsolgt
Sjekk alltid hva prisgarantien dekker og eventuelle begrensninger
Ta på deg panserhuden og ikke la deg overtale til å kjøpe dyrere enn du hadde tenkt
Sjekk tester på forhånd

3. Sjekk tester før du kjøper

Når dette er sagt er det selvsagt lurt å høre på selgeren som jo i en del tilfeller er fagmann, og det er viktig ikke å bare ha fokus på pris, men også kvalitet. Det smarteste er selvsagt å se om det er gjort tester av det produktet du har tenkt å kjøpe. Her får du ofte en oversikt over gode og dårlige sider ved et produkt, og ikke minst forholdet mellom pris og kvalitet. De fleste aviser og bladet, som Dine Penger og Forbrukerrapporten, har tester og den enklest måten å finne en test er å søke på internett.

Gode råd:

Hva kostet denne varen før den kom på tilbud?
Ble det solgt mange av dem?
Tjener du mer på å selge vare x enn vare y?
Hvilke begrensninger har prisgarantien?
Er det gjort objektive tester av produktet?

4 Rettigheter dersom du får problemer med elektriske produkter eller data

4.1. Innledning

Forbrukerkjøpsloven regulerer dine rettigheter hvis du går i butikken og kjøper tv, stereo, kjøleskap, data, strykejern etc. til privat bruk. Enten du går til Elkjøp, Lefdal, Expert, Spaceworld eller din lokale el-butikk, så har du krav på at salgsbetingelsene ikke er dårlige enn loven.

Selgerens skal levere deg avtalt vare, på avtalt sted, til avtalt tid. Leveres ikke varen på avtalt sted til avtalt tid, er det en forsinkelse, enten varen blir levert for sent, eller den ikke leveres i det hele tatt. Hvis den varen som leveres ikke er som avtalt eller vare¬kvaliteten ikke er som du kunne forvente, er leveringen mangelfull.

4.2. Avtalt sted til avtalt tid

Loven forutsetter at leveringstidspunktet er avtalt mellom partene, eller at varen skal leveres snarest mulig. Er tidspunkt verken avtalt eller forutsatt, er hovedregelen at levering skal skje innen rimelig tid. Hvis ikke annet er avtalt, må du hente varen hos selgeren. Selgeren har ikke plikt til å bringe varen til deg uten at han har påtatt seg det.

4.3. Garanti og reklamasjon

Er det noe som går i stykker på stereoen eller kjøleskapet, så får man ofte høre at det må vurderes om dette går på garantien. Mange får beskjed om at de må betale reparasjonen selv, fordi garantien ikke gjelder. Da er det viktig å merke seg at en garanti ikke er det samme som en reklamasjon.

Reklamasjon er den klageretten man har etter forbrukerkjøpsloven. Lovens klagefrist er fem år for produkter som er ment å vare vesentlig lenger enn to år. Dette vil gjelde de fleste elektroniske produkter som tv, vaske¬maskin, stereo, kjøleskap, telefon mv. Det kan nok tenkes at enkelte små og billige produkter, som en hårtørrer til 98 kroner, ikke er ment å vare så lenge. Klagefristen er da to år.

En garanti er en frivillig tilbud om klagerett fra selgeren eller produsenten. For elektroniske produkter får du kanskje oppgitt at garantitiden er to år.

Forbrukertvistutvalget 1994-35: Bærbar billig-tv som sluttet å virke etter tre og et halvt år. Forbrukeren fikk medhold i at reparasjonen iht. kjøpsloven måtte bekostes av selgeren. Utvalget uttalte tvil, fordi ”det aktuelle fjernsynsapparat hadde en relativt sett lav pris. Det kan da spørres om forventningen til produktets holdbarhet bør settes noe lavere enn ved produkter i høyere prisklasse. Et slikt synspunkt kan i mange tilfeller ha en del for seg, men utvalget er likevel kommet til at det ikke kan ha betydning i denne saken. Selv om apparatet var i en forholdsvis lav prisklasse, må kjøperen kunne forvente at det ikke inntrer slik fundamental funksjonssvikt som her innen de første tre og et halvt år.”

For at en vare skal kunne markedsføres med en garanti, kreves det at garantien gir deg større rettigheter enn loven gir deg. Er ikke dette tilfelle vil garantien kunne være i strid med markedsføringsloven, slik at Forbrukerombudet kan reagere. Dette betyr med andre ord at dersom en garanti på for eksempel et tv-apparat være lovlig, må den enten:
– gi deg klagerett lenger enn fem år, eller
– gi rett til å klage på feil som skyldes uriktig bruk, slitasje eller ytre påvirkninger, eller
– pålegge selgeren en større bevisbyrde for hva som er årsak til feilen, eller
fastslå andre rettigheter som går lenger enn kjøpsloven.

Meld fra så raskt som mulig, hvis du skal klage på en mangel. Klager du innen to måneder etter at du oppdaget feilen, vil dette alltid være innen rimelig tid hvis det er et forbrukerkjøp. Du kan velge om du vil klage til butikken, direkte til produsenten, eller om du vil holde begge ansvarlig. Et godt råd kan være å sende en skriftlig reklamasjon til både produsent og selger. Du kan senere forholde deg til den som er mest velvillig, uten å miste retten til å gå på begge senere. Du må ikke forsøke å reparere på egenhånd, eller levere den til en annen reparatør før selger/produsent har fått muligheten til å ordne opp, da mister du reklamasjonsretten.

4.4. Angrerett, bytterett og tilgodelapp

Har du kjøpt et elektronisk produkt for eksempel på postordre, dørsalg, ved telefonsalg eller mens det ble presentert på en varemesse, har du angrerett. Mer om angrerett i kapittel xxxx

Når det gjelder bytte, tilbakelevering og tilgodelapp kan du lese om dette i avsnitt xxxxx

4.5. Når er det en mangel etter loven?

Det er ikke alltid så lett å ta stilling om en feil med tven eller vaskemaskinen er noe du kan kreve at selgeren ordner opp i. Du skal ikke alltid godta hvis selgeren sier at det ikke er en kjøpsrettslig mangel. Høyesterett har i en sak om en videospiller fra 1998 slått fast at forbrukernes rettigheter går langt etter den tidligere kjøpsloven. Det antas at resultatet ville blitt det samme etter forbrukerkjøpsloven.

Videodommen fra høyesterett Rt 1998-774: ”Risikoplasseringen mellom selger og kjøper bør være slik at innen det nevnte tidsperspektivet bør (en) forbrukerkjøper ha rett til å forvente at IR-mottakeren ikke blir funksjonsudyktig på grunn av svakheter som forelå ved leveringen, altså at selgeren bør ha risikoen for svakheter som i løpet av fem år leder til funksjonssvikt i en så viktig del i en videospiller som IR-mottakeren er. Jeg finner denne løsning rettspolitisk velgrunnet, og legger også vekt på at funksjonsudyktighet i IR-mottakeren i en videospiller er statistisk påregnelig, og at det for selgersiden derfor langt på vei er et spørsmål om å plassere omkostninger. En utligning gjennom prisene på samtlige produkter har mer for seg enn å plassere omkostningen hos den enkelte forbrukerkjøper som tilfeldig rammes av svikten.”

En mangeårig praksis i Forbrukertvistutvalget slår også fast dette. For eksempel:

FTU-2002-121 – Cd spilleren vil ikke avspille cd-er, og kjøperen fikk medhold i å få utlevert spilleren fra Elkjøp uten å betale for reparasjonen iht. kjøpsloven. Forbrukertvistutvalget uttalte at: ”Stereoanlegg faller inn under regelen i kjøpslovens §32 (3) om fem års reklamasjonsrett. Ifølge Høyesteretts dom i Rt-1998-774 samt Forbrukertvistutvalgets tidligere praksis vil feil som oppstår i løpet av femårsperioden på produkter som faller inn under denne regelen, bli ansett som kjøpsrettslige mangler, med mindre det er grunnlag for å mene at feilen er en følge av normal slitasje, brukerfeil eller annet forhold som kjøperen selv har risikoen for, f.eks. ytre påvirkninger av forskjellig type.”

FTU-2002-91 CD-romen til den bærbare datamaskinen fra Expert virket bare tidvis. Dette var en mangel etter kjøpsloven som ga forbrukeren medhold i gratis reparasjon. Det ble uttalt at selgeren: ”har da ikke sannsynliggjort at feilen skyldtes en mekanisk komponent eller annen typisk slitasjedel. Utvalget må følgelig legge til grunn at funksjonssvikten har hatt sammenheng med en eller annen svakhet i spillerens opprinnelige beskaffenhet. Forholdet utgjør da en relevant mangel…”

Forbrukerkjøpsloven slår fast at feil som oppstår de første seks månedene etter kjøp, skal regnes som fabrikkfeil, hvis selgeren/produsenten ikke beviser noe annet. Feil som skjer senere, må selgeren/ produsenten også undersøke. De blir ansvarlig hvis de ikke finner ut hva som er galt, eller det slås fast at feilen skyldes dårlig kvalitet. Er det ikke grunnlag for å slå fast at det er slitasje, brukerfeil eller ytre påvirkninger som har skylden, vil det i praksis bli selgeren som må ordne opp.

4.6. Brukerfeil og slitasje

På elektriske produkter vil batterier ofte bli utslitt før det er gått fem år. De fleste knapper og mekaniske deler må imidlertid tåle fem års vanlig bruk. En typisk brukerfeil vil være hvis det kan bevises at du ikke har fulgt bruksanvisningen. En feil som det ofte blir tvist om, er hvis selgeren mener det er funnet fuktighet eller uvanlig mye skitt i produktet. Selgeren må kunne dokumentere at dette er verre enn det som er vanlig for eksempel ved at det er rust eller irr på delene. Det er ikke uvanlig at selgeren påstår at feilen må skyldes at produktet er utsatt for ujevn strømtilførsel fra strømnettet for eksempel på grunn av lynnedslag. Elektriske produkter må tåle at det er visse svingninger i nettet. Det vil ofte være vanskelig for selgeren å dokumentere at belastningene har vært større enn dette. Har det beviselig vært større belastninger, så kan nettverksleverandøren komme i ansvar.

** FORBRUKERKJØPSLOVEN § 15, 16 og 18

4.7. Trygghetsforsikring

De store elektrokjedene tilbyr en forsikring som skal sikre deg mot uhell. Premien er noen hundre kroner i året. På denne måten sikrer du deg for eksempel mot lynnedslag og hvis du skulle være uheldig å miste produktet i vannet. Feil bruk på andre måter enn uhellene og normal slitasje, er fortsatt din risiko, dessuten er du ikke forsikret mot tyveri. Har du en helårs reiseforsikring, vil dette være altern¬a¬tiv til trygghets¬forsikringen, for en del av de uheldige situasjonene du kan komme opp i. Sjekk derfor med din reiseforsikring før du bestemmer deg.

4.8 Egenskaper og kvalitet

Elektro-produkter skal leveres med de krav til art, mengde, kvalitet, innpakning og andre egenskaper som følger av avtalen. Er ikke disse kravene oppfylt, er leveringen mangelfull. Dette gjelder selv om den leverte varen er like god eller kanskje bedre enn avtalt. Har du f.eks. bestilt et hvitt kjøleskap, er det en mangel hvis det blir levert i krom. Varen er mangelfull dersom det på embal¬lasjen, i annonser eller i annen melding er gitt uriktige eller villedende opplysninger om egenskaper eller bruk, som er med på å påvirke deg til å gjøre kjøpet. Står det at oppvaskmaskinen er stillegående, er det en mangel hvis den bråker.

Ofte avtales bare varens helt vesentlige egenskaper, slik som type, årsmodell og liknende. Dersom ikke annet er avtalt, skal gjenstanden passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til, eller ha tilsvarende egenskaper som prøveeksemplaret. Har du spesielle ønsker, er det lurt å spesifisere skriftlig hva du ønsker. Til¬freds¬stiller ikke produktet sikkerhetskrav og andre forskrifter for varen som er fastsatt av offentlige myndigheter, er det også en mangel. F.eks. er det stilt krav til merking av energi- og støynivå på husholdnings-apparater, som følger av lov om merking av forbruksvarer. Videre stilles det krav til merking av miljøgifter etc. i miljøinformasjonsloven fra 2004.

Du har krav på at elektro-produktet har vanlig kvalitet. En høy pris gjør at du kan stille streng-ere krav til kvaliteten, men også billigprodukter skal tåle normale belastninger i en normal levetid. Kvaliteten kan sammenliknes med andre produkter i samme prisgruppe fra samme produsent eller konkurrenter. Du må imidlertid tåle at det er kvalitetsforskjeller fra merke til merke. F.eks. utmerker noen stereoanlegg seg ved en kraftig bass tilpasset rock, mens andre er tilpasset klassisk musikk.

4.9 Brukt kjøp og kjøp mellom privatpersoner

Hvis du kjøper for eksempel et brukt kjøleskap eller stereoanlegg av en annen privatperson, regnes ikke kjøpet som et forbrukerkjøp. Da gjelder ikke forbrukerkjøpsloven, men kjøpsloven fra 1988. Fristen for å klage på en mangel er da to år, selv om gjenstanden er ment å vare lengre. Dessuten står partene friere til å avtale andre løsninger enn loven bestemmer.

Det finnes en del butikker som selger brukte kjøleskap og vaskemaskiner. Det finnes noen seriøse i bransjen, men du skal være klar over at ikke alle er det. En indikasjon vil være å undersøke hvor lenge butikken har vært i drift. Er du uheldig å treffe på en useriøs selger av brukte hvitevarer, kan du kjøpe deg en hodepine. Det kan da bli vanskelig å få gjennomslag for dine rettigheter hvis noe går galt. Du må vurdere om det er så mye å spare på bruktkjøpet, at du er villig til å ta sjansen på at du treffer en seriøs i bransjen.

Ved bruktkjøp vil i utgangspunktet de samme klagefristene som ved andre kjøp gjelde. Hvis en gjenstand er gammel kan imidlertid en feil blir ansett å være en normal slitasje før klagefristen går ut. Normal slitasje er ikke mangel etter forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven.

Ved salg av brukte gjenstander eller ved salg på auksjon, er det vanlig at selgeren ønsker å redusere sitt ansvar. Det kan ikke avtales at du ikke har noen rettigheter etter loven, men det kan avtales at produktet selges ”som den er”, ”uten ansvar for skjulte feil” eller liknende forbehold. Det er ikke tillatt å selge nye gjenstander med slikt forbehold. Selv om det er tatt et slikt forbehold, er det en mangel hvis selgeren har:
Gitt deg uriktige opplysninger, for eksempel om hvor gammelt kjøleskapet er.
Hvis du ikke har fått opplysninger som du burde fått, for eksempel at det har vært problemer med stereoanlegget fra det var nytt. En profesjonell selger, har et strengere informasjonsansvar enn en privatperson.
Har du kjøpt av en yrkesselger, vil det også være en mangel hvis den er i dårligere stand enn du kunne regne med i forhold til det som er opplyst og ut fra alder og pris. Kjøper du av en privatperson må mangelen være av noe betydning for at du skal kunne påberope deg mangler i slike tilfeller. I kjøpsloven stilles det krav til at mangelen er vesentlig.

***FORBRUKERKJØPSLOVEN § 17/KJØPSLOVEN

4.10 Hva kan du kreve ved mangler

Du kan enten velge å få levert en ny vare eller reparasjon av den ødelagte. Dette skal ikke koste deg noe, og det er normalt ditt valg. Det er bare hvis det er umulig å fremskaffe en lik, eller hvis det er urimelig kostbart å skaffe en ny, at selger eller produsent kan kreve å få reparere den gamle. Hvis el-produktet skal repareres og dette tar mer enn en uke kan du kreve et låneprodukt i reparasjonstiden. Selgeren/ produ¬senten har normalt bare to sjanser til å rette samme feilen. Mislykkes dette kan du nekte nytt reparasjonsforsøk. Har du klaget på en mangel innen reklamasjonstiden og påberopt deg feilen som en reklamasjon, kan normalt ikke selger/produsent ta betalt for undersøkelser eller reparasjon, uten å ha varslet deg på forhånd.

** FORBRUKERKJØPSLOVEN § 29 og 30***

Hvis el-produktet ikke blir i orden, kan du kreve avslag i prisen. Hvis den har feil av betydning (ikke uvesentlig), kan du kreve å få tilbake kjøpesummen mot å levere den fra deg (heve kjøpet). Dette kan for eksempel være tilfelle dersom den har vært til reparasjon tre-fire ganger eller mer. Du har krav på 12% renter av kjøpesummen fra du betalte. Hvis du hever kjøpet er det normalt krav til at varen leveres tilbake til selgeren i vesentlig samme stand og mengde som du fikk den overlevert. Har du hatt varen i bruk en periode og har hatt vesentlig nytte av den, kan selgeren kreve at du skal betale et rimelig vederlag for denne bruken.

Hvis du hever kjøpet av en vare som du har kjøpt til rabatt¬pris, og det ikke er mulig å skaffe varen til denne prisen igjen, kan du ha krav på mer enn kjøpe¬summen. Du kan da ha krav på erstatning for forskjellen mellom kjøpe¬summen og hva det vil koste å kjøpe en tilsvarende vare. Ved heving skal du nemlig stilles som om den mangelfulle lever¬ingen aldri var skjedd.
I tillegg til kravene ovenfor, har du krav på å få dekket merutgifter du har fått på grunn av mangelen. Dette kan for eksempel være dekning av reiseutgifter tilbake til butikken. Du har plikt på deg til å ikke gjøre det for dyrt for selger, så du må kanskje nøye deg med kollektiv transport. Et annet eksempel på merutgifter, kan være kjøp eller leie av en tilsvarende vare.

4.11. Klager

Hvis det oppstår problemer i forbindelse med kjøp av et elektronisk produkt, kan For-brukerrådet hjelpe deg. Hvis partene ikke blir enige kan tvis¬ten be¬hand¬les av For¬bruker¬tvist¬ut-val¬get. For¬bruk¬er¬t¬vist¬utvalgets vedtak er bindende for partene. Er en av par¬tene misfornøyd med et vedtak i Forbrukertvistutvalget, kan det reises sak for domstolene.

5 Reparasjon av el-produkter

5.1 Innledning og litt om verkstedets plikter

Hvis du har et elektrisk produkt som slutter å funksjonere etter at reklamasjonstiden er gått ut, kan du levere den til reparasjon. Slike produkter er imidlertid blitt så billige å masse-produsere, at det ikke alltid lønner seg å reparere. Du bør be om et prisoverslag før du ber reparatøren om å sette i gang reparasjonen. For tunge produkter som kjøkken-hvitevarer og vaskemaskiner, er det vanlig at reparatøren kommer hjem til deg. Brunevarer er det vanlig å innlevere på verksted.

Ved innlevering av el-produkter til reparasjon, som ikke er en reklamasjon på kjøpet, vil håndverkertjenesteloven regulerer forholdet. Loven gjelder ikke mellom næringsdrivende. Den gjelder heller ikke hvis du får en venn av deg til å ta reparasjonen som en vennetjeneste. Det kan ikke avtales at du skal få færre rettigheter enn loven. For å sikre bevis for hva som er gjort, bør du få en skriftlig avtale, og ikke betale svart. Loven gjelder imidlertid uansett. Skriftlig avtale er særlig viktig ved kostbare arbeider, og for å regulere tidsfrister og betalingsform.

Verkstedet/reparatøren skal:
Fortelle deg om tjenesten er egnet til å gi det resultat du ønsker.
– Fraråde arbeidet hvis han mener prisen vil stå i misforhold til tingens verdi. Det samme gjelder hvis han tror at tjenesten ikke vil bli til rimelig nytte for deg.
– Gi opplysninger som om vesentlige forhold ved tjenestens egenskaper og hensikts¬messig¬het.
– Utføre arbeidet fagmessig, og veilede og samråde seg med deg når det blir nødvendig. Hvis verkstedet skaffer materialer, skal de være av vanlig god kvalitet. Skal det benyttes brukte deler, må dette avklares med deg på forhånd.
– Kontakte deg eller stanse arbeidet hvis det må antas at prisen blir betydelig høyere enn det du måtte vente. Det samme gjelder hvis reparatøren måtte regne med at du ikke lenger vil ha interesse av å få tjenesten utført. Kontakter han deg ikke, skal tjeneste¬yteren bare ha betalt for utført arbeid frem til det tidspunktet han burde ha varslet deg, hvis det senere viser seg at du ville avbestilt.
– Kontakte deg hvis det blir behov for tilleggsarbeid underveis. Hvis du ikke er å treffe, kan tilleggs¬arbeidene likevel utføres, hvis det må antas at du vil ha arbeidet utført og prisen for tilleggsarbeidet er ubetyde¬lig eller lav i forhold til prisen for hele tjenesten. Tjenesteyteren skal utføre tilleggsarbeid som ikke kan utsettes, hvis det er fare for at du blir påført vesentlig skade eller tap ved at det ikke gjøres.
– Avslutte arbeidet innen avtalt tid, eller innen vanlig tid for tilsvarende tjenester.

Forbrukertvistutvalget 1994-511: Reparatøren fant ikke feilen på kjøleskapet, og ga derfor ikke forbrukeren det resultat han kunne forventet etter §§ 17 jf. 5. Reparatøren dømt til å tilbakebetale betalingen for det mislykkede reparasjonsforsøket, men frifunnet for kompensasjon for at klageren var uten kjøleskap en periode og betaling for reparasjonen som ble utført av et annet firma.

5.2. Prisen

Når det gjelder prisen er det viktig å merke seg:
– Hvis prisen ikke følger av avtalen, skal den regnes ut på vanlig måte for tilsvarende tjenester, eller man skal betale det som er rimelig.
– Er det gitt prisoverslag, skal prisen ikke overstige det oppgitte beløp vesentlig, og aldri med mer enn 15 prosent med mindre det er avtalt noe annet.
– Enhver prisangivelse skal omfatte merverdiavgift og andre offentlige avgifter hvis ikke annet er sagt.
– Tjenesteyteren kan ikke kreve bestillingsgebyr, ordregebyr, ekspedisjonsgebyr, faktureringsgebyr eller liknende tillegg.
– En forundersøkelse skal bare betales hvis dette er avtalt på forhånd. Hvis du leverer inn produktet for å få en vurdering av om det bør repareres, skal du få opplysninger på forhånd hvis undersøkelsen skal koste deg noe. Du kan nekte å betale en slik regning, hvis den blir presentert i etter¬tid.
– Du kan bli nødt til å betale for ekstra materialer og arbeid, som skyldes forhold på din side.

5.3. Betaling for arbeidet

Det lønner seg å avtale på forhånd hvordan prisen skal beregnes, og når det skal betales. Hvis betalingstidspunktet ikke er avtalt, skal du betale når tjenesteyteren krever det etter at tjenesten er utført. Hvis du ikke har avtalt fast pris, har du krav på spesifisert regning. Ber du om dette før forfall, trenger du ikke betale før du får dette. Regningen skal gjøre det mulig å bedømme hva som er gjort av arbeid og brukt av materialer, og hvordan prisen er regnet ut. Klag raskt dersom du ikke godtar prisen.

En håndverkertjeneste er forsinket om den ikke blir av¬sluttet i rimelig tid eller innen avtalt tid, eller den ikke følger framdriften etter fastsatte frister. En tjeneste kan være mangelfull hvis:
─ arbeidet er dårlig utført,
─ tjenesteyteren har gitt dårlig veiledning til forbrukeren,
─ materialer er av dårlig kvalitet,
─ tjenesten er i strid med offentlige sikkerhetskrav,
─ tjenesteyteren ikke har utført nødvendig tilleggsarbeid,
─ tjenesten ikke svarer til opplysninger gitt om tjenestens egenskaper og hensiktsmessighet.

Det vil være en mangel selv om arbeidet bare var ment å vare en kort periode, hvis resultatet er dårligere enn det du etter pris og opplysninger hadde grunn til å vente.

5.4. Reklamasjonsfrister

Du plikter å kontrollere tjenesten, slik at mangler blir oppdaget så fort som mulig. Du må alltid klage innen rimelig tid etter at mangelen ble oppdaget. Det er en lengstefrist på to år fra oppdraget ble avsluttet hvis du skal klage på arbeidet på en ting. Hvis resultatet av tjenesten er ment å vare vesentlig lenger, er fristen fem år. Hvis tjenesteyteren har garantert tjenesten i lengre tid, eller har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro, kan disse lengste¬fristene forlenges.

6. Hva du kan kreve ved mangel og forsinkelse

6.1 Innledning

Ved mangelfull eller forsinket levering har du ulike krav. Noen gjelder bare for mangler andre bare ved forsinkelser.
– Du kan holde tilbake betalingen.
– Du kan kreve retting.
– Du kan kreve tjenesten utført.
– Du kan kreve prisavslag.
– Du kan kreve heving.
– Du kan kreve erstatning.
– Du kan kreve renter.

6.2. Holde tilbake betaling

Ved mangler og forsinkelser kan du kan holde tilbake så mye av betalingen, at det sikrer dine krav som følge av mangelen/for¬sinkelsen.

6.3. Retting

Du kan kreve at tjenesteyteren retter mangler ved tjenesten når det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for tjeneste¬yteren. Rettingen skal skje innen rimelig tid, og for tjenesteyterens regning. Hvis dette ikke skjer, kan du få en annen tjenesteyter til å rette feilen, og sende regningen til den som har ansvaret for mangelen. Hvis den som har ansvaret nekter å dekke kostnadene, må du selv dekke regningen til den nye reparatøren i første omgang.

6.4 Kreve tjenesten utført

Ved forsinkelser kan du fastholde avtalen, og kreve at tjene¬steyteren gjør som avtalt. Hvis dette påfører tjene¬steyteren urimelige kostnader eller ulemper, kan du likevel ikke kreve dette. Du må ikke vente urimelig lenge med å fremme krav om at tjenesten skal utføres, til tross for forsinkelsen.

6.5 Prisavslag

Rettes ikke feilen innen rimelig tid, kan du kreve prisavslag som til¬svarer kostnadene med å få mangelen rettet. Hvis mangelen har liten betydning, og kostnadene ved retting blir urimelig høye, kan det være at prisavslaget blir satt ned.

6.6 Heving

Du kan heve avtalen dersom mangelen eller forsinkelsen er av vesentlig betydning for deg. Dette betyr at et par dagers forsinkelse ved reparasjonen normalt ikke er nok til å heve. Mindre kosmetiske feil, vil heller ikke gi deg rett til å heve. Heving betyr at det settes en strek over hele avtalen. Tjenesteyteren har ikke krav på betaling, men hvis mulig skal du levere tilbake monterte deler. Hvis alt ikke kan leveres tilbake, kan tjenesteyteren ha krav på et rimelig vederlag for dette. Avtalen kan heves på et hvilket som helst tidspunkt, hvis det er klart at formålet med tjenesten vil bli vesentlig for¬feilet.

Hvis du ved en forsinkelse har krevd at tjenesten blir utført, kan du ikke heve hvis tjenesten blir ferdigstilt innen den fristen du har satt eller en rimelig frist. Er det utført en del av arbeidet, kan du normalt bare heve for det som står igjen, med mindre formålet med tjenesten blir vesentlig for¬feilet.

6.7. Erstatning

Du kan kreve erstatning for det økonomiske tapet du påføres som følge av en forsinkelse eller mangel. Tjenesteyteren vil ikke være ansvarlig hvis tapet skyldes en hindring/omstendig¬het som lå utenfor hans kontroll. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis materiallageret er brent opp, uten at han kunne hindre det. Hvis selgeren har bestilt varer av en material¬leverandør som blir forsinket, kan normalt selgeren stilles ansvarlig for denne forsinkelsen.

Reparatøren kan også bli ansvarlig for å dekke dine økonomiske tap hvis han gjør skader på andre ting. Har du andre tap, som ikke følger av forsinkelse eller mangel kan også dette kreves erstattet. Ved større reparasjoner bør du få verkstedet til å godta dagbøter ved forsinkelser.

6.8 Renter

Det kan kreves forsinkelsesrenter hvis tjenesteyteren skylder deg noen penger. Rentesatsen justeres jevnlig med endringer i det alminnelige rentenivået. Se http://forbrukeradvokaten.no/forsinkelsesrente/

6.9 Reklamasjonsfrist

Du plikter å kontrollere tjenesten, slik at mangler blir oppdaget så fort som mulig. Du må alltid klage innen rimelig tid etter at mangelen ble oppdaget. Det er en maksimal frist på to år fra oppdraget ble avsluttet. Hvis resultatet av tjenesten er ment å vare vesentlig lenger, er fristen fem år. Hvis tjenesteyteren har garantert tjenesten i lengre tid, eller har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro, kan disse maksimal fristene forlenges.

6.10 Avbestilling

Du har rett til å avbestille tjenesten uten å begrunne dette. Tjenesteyteren skal da ha betalt for det arbeidet som er utført, og vil normalt også ha krav på erstatning for andre dokumenterte tap han har, som følge av avbestillingen. Verkstedet har ikke krav på erstatning dersom avbestillingen skyldes forhold utenfor din kontroll. Dette kan være tilfelle for eksempel ved brann, sykdom, nye forskrifter fra myndig¬hetene eller at du ikke får det banklånet du hadde grunn til å regne med.

6.11 Dine plikter

Du må medvirke til at tjenesten blir utført. Din viktigste plikt er å betale for tjenesten til avtalt tid. I tillegg plikter du å være til stede som avtalt, motta materialer og hjelpe med oppbevaring og lagring. Ved forsinket betaling, eller hvis du ikke gjør det du skal, kan verkstedet:

– stanse arbeidet, og kreve sitt tap erstattet,
– nekte å utføre mer arbeid (heve), og kreve betalt for det som allerede er gjort,
– kreve forsinkelsesrenter på grunn av forsinket betaling. Se kapittelet om renter,
– la være å tilbakelevere produktet. Han kan kreve erstatning for eventuelle kostnader han har ved å oppbevare gjenstanden.
– etter 3 måneder selge el produktet han har i sin besittelse, hvis det ikke betales etter varsel.

6.11 Klageorgan

Hvis det oppstår problemer i forbindelse med en håndverker¬tjeneste, kan Forbrukerrådet hjelpe deg. Hvis partene ikke blir enige kan tvisten avgjøres av Forbruker¬tvist¬utvalget. Er en av partene misfornøyd med et vedtak i Forbrukertvist¬utvalget kan det reises sak for domstolene.

7 Leie av elektrisk produkt

7.1 Innledning

Noen velger å leie seg hvitevarer og brunevarer, istedenfor å kjøpe. For noen som trenger slike produkter i en begrenset periode kan dette være praktisk, men du skal være klar over at på lang sikt, vil dette være en kostbar måte å finansiere sitt innbo på. Det finnes to store firmaer som leier ut elektriske produkter – Thorn og Leasy.

I lov om kredittkjøp og regler som følger av denne loven, finnes det enkelte bestemmelser som beskytter deg når du leier. Dette er minimumsregler som partene ikke kan avtale seg vekk fra. Reglene om leie er ellers ikke regulert i noen forbrukerlov. Dine rettigheter følger derfor av avtalen, eller generelle regler om kontrakter. Inngår du leiekontrakten utenfor utleierens faste lokale, vil angrerett loven gi deg rett til å gå fra avtalen. Dine plikter og rettigheter går fram av kontrakten du inngår med utleier. Er det urimelige punkter i kontrakten, kan disse bli satt til side.

7.2 Opplysninger

Både utleieren og du som leier, plikter å gi den annen part opplysninger av betydning. I bestemmelser som følger av kredittkjøpsloven slås det blant annet fast at du som leier varer for mer enn 30 dager, har rett til å få vite:
– hvor lang tid leieforholdet skal vare,
– kontantprisen,
– størrelsen på de enkelte terminbeløp og når de skal betales,
– summen av alle terminbeløp og eventuelle tillegg i hele avtaleperioden.
– Årlig leie, hvis avtalen ikke er tidsbestemt.

7.3 Utleierens plikter

Utleierens må gi deg varen uten mangler og til avtalt tid. Med mindre det er avtalt noe annet, plikter han også å sørge for at den virker som den skal, i leietiden. Dette betyr at han må sørge for vedlikehold og utbedring av skader. Hvis utleieren leverer gjenstanden for sent eller det er mangler ved den, kan du normalt si opp av avtalen. Du kan også ha krav på redusert leie. Utleieren kan bli erstat¬nings¬ansvarlig, med mindre han kan bevise at dette ikke skyldes feil eller forsømmelse fra hans side. Er mangelen/forsinkelsen vesent¬lig, kan du gå fra kontrakten. Dette kan være tilfelle hvis utleieren ikke får den til å fungere til tross for flere reparasjons-forsøk, eller hvis det går lang tid før den blir levert.

7.4 Leierens plikter

Din viktigste plikt er å betale leien til avtalt tid. Hvis du ikke betaler i tide kan avtalen sies opp, eller den kan heves hvis du skylder leie for lengre tid. Som leier har du også ansvar for å ta vare på gjenstanden på en forsvarlig måte. Hvis du skader gjenstanden, kan du bli ansvarlig, med ¬mindre du kan bevise at dette ikke skyldes feil eller forsøm¬melse. Ofte avtales det at det bare skal være en bruker. Du kan ikke da overlate den til en annen. Utleieren har ikke lov til å kreve at du skal deponere kredittkortet ditt, eller at du skal signere en fullmakt til å trekke av kontoen din hvis gjenstanden skades.

7.5 Oppsigelse

Du har rett til å få vite hvor lenge leieforholdet skal vare. Hvis leieforholdet skal vare en bestemt tid, uten at det er sagt noe om oppsigelse, kan ikke utleieren si opp i denne perioden. Du som leier derimot, har etter loven lov til å si opp med en måneds varsel, etter tre måneders leietid. Etter kredittkjøpslovens bestemmelser kan du ikke kreves gebyr for å si opp. Hvis det ikke er avtalt noen bestemt tid eller opp¬sigel¬sesfrist, kan leie¬forholdet normalt sies opp av begge parter, med rimelig var¬sel. En måneds var¬sel vil ofte være nok.

7.6 Klager

Henvend deg først til utleiefirmaet hvis du har noe å klage på. Det finnes ingen klagenemnd for leiesaker, så eventuelle tvister må avgjøres av forliksrådet/domstolene.

8. Kredittkjøp

8.1 Innledning

Mange el-butikker tilbyr utsatt betaling – kredittkjøp. Fordelen med et kreditt¬kjøp er at du får utlevert varen eller tjenesten før du har betalt for den. Ulempen er at dette blir dyrere enn ved kontantkjøp. I tillegg til å betale kjøpe¬summen, må du også betale kreditt¬kostnader i form av renter og gebyrer.

Kredittkjøpsloven regulerer dine rettigheter når du kjøper på kreditt. Loven gjelder ikke hvis du betaler med et lån du selv har tatt opp med en bank. Da gjelder finansavtaleloven. Kredittkjøpsloven gjelder hvis du inngå en låneavtale med el-butikken, eller gjennom et finansi¬erings¬selskap som selgeren formidler. Det kan ikke avtales dårligere vilkår for deg enn det som følger av loven. Det kan være straffbart å ikke følge lovens bestemmelser. Mange av bestem¬melsene i loven er bare aktuelle hvis det gis kreditt for mer enn 30 dager, regnet fra utløpet av leveringsmåneden.

8.2 Opplysninger

Når du har bestemt deg for å kjøpe på kreditt, og kreditten varer lenger enn 30 dager, har du krav på skriftlige opplysninger fra kredittselskapet eller selgeren, om hvor mye dette vil koste. Det lønner seg å undersøke hos forskjellige firmaer før du bestemmer deg for å kjøpe en vare på kreditt. Det er viktig at annonser for en vare eller tjeneste gir et riktig bilde av hva kreditten koster. Hvis det i en annonse gis opplysninger om prisen for en vare som kan kjøpes på kreditt, må det også opplyses om totalkostnaden og vilkår. Ofte blir dette ikke fulgt opp av kredittselskapene.

Du skal bli opplyst om:
– hva varen eller tjenesten koster kontant (kontantprisen),
– det beløp kjøperen skal betale kontant (kontantinnsatsen),
– hvor store kredittkostnadene vil bli (summen av alle renter og gebyrer),
– hvor mye varen eller tjenesten kommer til å koste til sammen (kontantpris pluss kredittkostnader),
– betalingsplanen (de enkelte betalinger, antall og forfallstid), og summen av betalingene, dvs. hva kjøperen i alt skal betale i tillegg til kontantinnsatsen,
– hvor mye den effektive renten er (kredittkostnadene omregnet til en årlig rente),
– avtalebestemmelser som kan føre til forandring i den effek¬tive renten.

Kredittinformasjonen skal være korrekt og utfyllende, hvis ikke så kan du ha krav på å heve kjøpet. Forbrukertvistutvalget (FTU-2001-497 og 2002-169) Kjøp av rengjøringsmaskin og støvsuger ved dørsalg på kreditt. Kjøperne fikk medhold i krav om heving av kjøpene, fordi det ikke ble gitt informasjon om totalkostnader og renter for kreditten.

8.3 Kontraktsvilkår

For å hindre at folk kjøper ting de egentlig ikke har råd til, må minst 35 prosent av kjøpe-summen betales kontant. Ved beregning av kontantsatsen inkluderes mer¬verdi¬¬av¬giften, men ikke fremtidige avgifter til det offent¬lige. Reglen om minste kontantinnsats gjelder bare når kredittiden er mer enn 30 dager og varens kontantpris er høyere enn 10 prosent av folketrygdens grunn¬beløp.

Selv om det er avtalt hvor lang nedbetalingstiden skal være, har du rett til å betale hele gjelden når det passer deg. Betaler du før tiden, blir kostnadene ved kreditten mindre, fordi du bare skal betale kredittkostnader for den tiden du har benyttet kreditten. Kredittkjøpsloven har en bestemmelse om at kredittyter ikke kan be deg undertegne et gjeldsbrev/veksel etc. som kan omsettes/selges til andre.

Hvis du ikke oppfyller dine forpliktelser ved at du f.eks. betaler avdrag for sent, skal du først få et purrebrev med to ukers frist. I dette brevet kan det samtidig varsles om at saken vil gå til inkasso. Over¬sitter du fristen i purre¬brevet, og du er en måned for¬sinket med to avdrag eller du betaler minst 1/10 av kreditt¬kjøpsprisen for sent, kan kredittyteren si opp avtalen og kreve at du betaler hele gjelden. Det kan også påløpe inkasso¬omkostninger.

8.4 Klager

Hvis kredittyteren er en annen enn selgeren, kan du normalt rette dine krav direkte mot kreditt¬selskapet. Dette kan være praktisk hvis selgeren er kon¬kurs eller er vanskelig å få tak i. Det kan være lurt å rette dine krav mot begge, for å øke mulig¬heten for å få en løsning i saken. Kredittyteren vil som regel ha vanskelig for å reparere eller levere ny vare, men du kan kreve prisavslag, holde tilbake betalingen eller kreve å få pengene tilbake.

Forbrukertvistutvalget 2002-477 Kjøperen fikk medhold i heving mot dørselgeren pga vesentlige mangler ved støvsugeren. Utvalget uttaler at kravet også kan gjøres gjeldende også overfor kredittselskapet GE Capital Bank i medhold av kredittkjøpsloven §8.

Kjøper du el-produkter i utlandet kan det være smart å betale med et kredittkort. Blir det noen problemer kan du klage til kredittkortselskapet i Norge. Visa og andre kort som trekkes direkte fra din konto med en gang varen er kjøpt, er ikke et kredittkort. For at det skal være et kredittkort, må det gå en viss tid fra kjøpet avsluttes til kunden belastes. Justisdepartementets Lovavdeling uttaler om dette (89-0613): “.. der en kortordning i realiteten innebærer et kredittelement – i de aktuelle tilfeller altså når det går en viss tid fra kortholderen bruker kortet og mottar ytelsen, til han eller hun betaler kortselskapet – så foreligger en kreditt, jf. §3. Dersom også de øvrige vilkår for at det foreligger et “forbrukerkredittkjøp er innfridd, omfattes ordningen av kredittkjøpsloven §8.”

Kommer ikke partene til enighet, kan du få hjelp av Forbruker¬rådet med forhandlingene. Forbrukertvistutvalget kan avsi vedtak hvis du har kjøpt på kreditt. Hvis selger eller kredittyter har gitt deg dårligere vilkår en lovens minstevilkår, kan de klages inn til Konkurransetilsynet, som har tilsyn med loven.

Klager som gjelder selve kreditt¬forholdet kan nor¬malt be¬handles av Bankklagenemnda. Klager på markedsføringen kan behandles av Forbrukerombudet. Hvis du ikke er fornøyd med en avgjørelse i et klageorgan, eller hvis klagen ikke kan be¬handles av noe klageorgan, må du eventuelt henvende deg til domstolene.