Nabokrangler

Av Forbrukeradvokat Ola Fæhn

Kjøttkaker, snøstorm og 17. mai er typisk norsk. Det kanskje norskeste som finnes, er likevel
vårt forhold til naboen. Enten så bryr vi oss ikke om ham, eller så liker vi ham så dårlig at vi
elsker å krangle med ham. Hvilket annet land kan for eksempel skryte av en egen TV-serie
kun for nabokrangler? Selv om programmet raskt ble sensurert vekk fra skjermen, så er ikke
nabokrangler blitt mindre underholdende.

Nylig er det kommet ut en egen bok, bare om nabokrangler. I boka ”Kjære nabo” av Hans
P. Treider går det tydelig fram at i Norge skal det ekstremt lite til for å utløse nabokonflikter
som slepes fram til retten. Hvem har ikke kost seg med avisartikkelen om naboen som gikk
til retten for å få fradømt naboen rett til å ha papegøye, eller han som krevde at trampolinen
skulle flyttes lenger fra nabogrensen. En undersøkelse fra If forsikring viser at norske
nabotvister koster forsikringsselskapene 20 millioner kroner årlig i advokatbistand. Folk
som eier, krangler mer enn de som leier. I Norge har det historisk sett vært et mål at alle skal
kunne eie sin egen bolig. En annen observasjon er at folk i villastrøk, krangler mer enn de
som bor i blokk. Ønsker du fred, så lei deg derfor en bolig midt i sentrum. Er du av typen som
blir engasjert av å lese om Donalds utspekulerte krangler med sin kjære nabo Jensen, så flytt i
villa omringet av høye trær og hold vannslagen klar.

 

Grannelova

Naboloven setter grenser for hva du trenger å tåle av bråk, forurensing etc. fra naboen.
Loven beskytter deg som eier, leier, har rettigheter eller bruker en eiendom som har en viss
tilknytning til en naboeiendom. Helt kortvarig tilknytning, som f.eks. tilfeldig besøkende,
beskyttes ikke. Den gjelder ikke mellom personer som har tilknytning til samme eiendom,
f.eks. leier og utleier eller folk i samme borettslag. Mellom sameiere reguleres noen
forhold av loven. Plikter og rettigheter i borettslag og sameier, kan du lese om i egne
avsnitt. Naboloven kan brukes overfor offentlige eller private personer/selskap som har en
viss tilknytning til naboeiendommen, f.eks. eier, leier eller en som utfører byggearbeider
(entreprenør). Den gjelder neppe for personer som oppholder seg ulovlig på eiendommen.
Noen av reglene i naboloven gjelder ikke hvis tiltaket som skal settes i gang er bestemt av
myndighetene ved tvangsovertakelse/ekspropriasjon.

Ulemper for naboen **** Grannelova § 2***
I naboloven slås det fast at det er ulovlig å sette i gang noe som påfører naboeiendommen
urimelig eller unødvendig ulempe eller skade. Blant annet må det legges vekt på hva som er
teknisk og økonomisk mulig for å hindre ulempen. Alle tiltak kan omfattes av bestemmelsen,
men et kortvarig tiltak vil ofte ikke være urimelig. For at et tiltak skal være urimelig, må
skaden eller ulempen overstige en viss tålegrense. Det må vurderes hva man må forvente
av ulemper i området. Hvis du bor i et boligområde, trenger du normalt ikke å akseptere
illeluktende industridrift eller langvarige byggeprosjekter.

Det finnes en rekke dommer som slår fast hva du må akseptere av flyplasser, veianlegg,
kraftledninger etc. Hvis du kjøper deg en eiendom etter at det er kjent at det skal bygges
flyplass, vei eller kraftledning, vil du vanligvis ikke ha noe vern etter naboloven. Blir dette
bestemt etter at du har flyttet til området, kan naboloven beskytte deg. Tiltak som ikke skaper
større skade eller ulempe enn det som er vanlig i området, vil normalt være lovlige, men loven
åpner for å nekte slike tiltak også. Det er ulovlig å sette i gang tiltak uten fornuftig formål,
som påfører naboen skader eller ulemper.

Hålogalands lagmannsrett RG-1999-984 – En utbygger lot oppføre et bolighus med seks
leiligheter i et etablert villastrøk i Bodø. Nybygget tok endel sol og utsikt fra naboen, og det
førte i tillegg til økt innsyn på naboens eiendom. Lagmannsretten fant ikke at utbyggingen
var urimelig eller unødig til ulempe etter grannelova.

Eidsivating lagmannsrett – RG-1994-1092 – Nybygget privathus i strid med grannelova
§2. Det var verken påregnelig eller ventelig med et hus av en slik størrelse og plassering
på tomten. Det var i sterk kontrast til de øvrige villaer i strøket. Ulempen huset innebar for
naboeiendommen var urimelig og unødig. Erstatning på kr 300.000,- gitt, jfr naboloven §9.

 

Hvis et tiltak er urimelig eller unødvendig, kan du ha krav på:

– stansing eller retting, f.eks. ved at et støyende tiltak stanses om natten
– vederlag hvis retting ikke skjer. Du kan da ha krav på mer enn ditt økonomiske tap
– erstatning for økonomisk tap uavhengig av om noen har skyld i ulempen/skaden.

Trær **** Grannelova § 3 og 12***
Naboloven regulerer også naboens rett til å kreve fjernet eller kuttet ned trær. Bestemmelsen
gjelder ikke hekker under to meter eller som fungerer som grenseskille. Det er tre krav som
må være oppfylt for at et tre skal kunne kreves fjernet:
1. Treet må stå nærmere hus/hage enn en tredjedel av trehøyden. Et tre meter høyt tre må ikke
stå nærmere enn én meter.
2. Det må ikke være særlig om å gjøre for eieren å beholde treet. Her legges det vekt på treets
mulighet for å verne mot innsyn, vind og om det er pent å se på.
3. Treet må være til skade eller særlig ulempe for naboen. Her vil det legges vekt på om det
stenger for sol og utsikt, om det faller ned løv og kvister, og om det er fare for at treet kan
velte.

Borgarting lagmannsrett LB-2000-02889 – Krav om fjerning av et almetre i et bakgårdsrom
sentralt i Oslo ble ikke tatt til følge. Lagmannsretten fant det «nemnande om å gjere» for
treets eier å beholde treet. Et krav om felling etter nabolovens §3 kunne dermed ikke føre
frem. Tålegrensen etter naboloven §2 var heller ikke overskredet.

Eidsivating lagmannsrett 88-548 – Naboen krevde syv trær fjernet, og fikk medhold i å
fjerne tre stykker.

Loven har også en bestemmelse om at tre, grener og røtter som stikker inn på
naboeiendommen og er til skade eller ulempe, kan kuttes ned av naboen etter grenselinjen.
Det gjelder ikke hvis det er skog på begge sider, og ikke for trær som står på grenselinjen for
å skille to eiendommer. Røtter kan fjernes uten varsel. Men før du fjerner grener og trær, må
du varsle naboen og gi ham rimelig tid til å kutte ned selv.

 

Gjerder og annet

**** Lov om grannegjerder og grannelova § 11***
I lov om grannegjerder finner vi bestemmelser om gjerder. I korte trekk slår loven fast at
du har rett til å sette opp gjerde mot naboen, hvis du betaler selv. Du kan også på visse
betingelser tvinges til å sette opp gjerde. Plan- og bygningsloven har noen bestemmelser
om gjerde mot vei. I grannegjerdeloven framgår det at du på visse betingelser kan kreve at
naboen deler kostnadene til gjerdet. Det kreves da at det er klart at nytten av gjerdet for begge
eiendommene er større enn kostnadene.

Naboloven har også regler om snøras, takdrypp og plassering av dører og vinduer. Videre har
den en bestemmelse om at det ikke må settes i gang graving, bygging, sprenging etc. uten at
det er tatt nødvendige forholdsregler mot utrasing, siging, steinsprut etc.

Nabovarsel **** Grannelova § 6***
Det skal sendes nabovarsel hvis du skal gå i gang med planting, graving, bygging etc. som
kan være til skade eller ulempe for naboeiendommen. Det er ikke satt bestemte krav til
hvordan varslet skal se ut eller hvor lang frist som skal gis, men normalt vil 14 dager være
nok.

 

Klager

Både den som skal sette i gang et tiltak, og den som påføres skade eller ulempe, kan kreve
naboskjønn. Naboskjønn kan kreves før tiltaket settes i gang. For den som setter i gang
tiltaket, kan det være aktuelt å kreve naboskjønn, hvis en nabo protesterer. Naboen på sin
side har en frist på fire uker på å kreve naboskjønn, hvis han mottar nabovarsel før tiltaket
settes i gang. Krav om naboskjønn må sendes til tingretten. Skjønnet fastsettes av rettens
dommer (eller lensmannen) og skjønnsmenn. Naboskjønnet kan fastslå at et tiltak kan settes
i gang, at det ikke kan settes i gang, eller det kan settes betingelser for hvordan tiltaket skal
gjennomføres. Det blir også bestemt hvem som skal betale kostnadene for skjønnet. Skal du
kreve erstatning eller noe annet som ikke kan vurderes av naboskjønn, må det reises sak for
domstolene. For enkelte typer nabotvister kan det kanskje være aktuelt å henvende seg til
Konfliktrådet.