Naboloven regulerer naboens rett til å kreve fjernet eller kuttet ned trær. Imidlertid gjelder ikke dette for hekker under to meter eller hekker som fungerer som grenseskille. Det er tre krav som må være oppfylt for at et tre skal kunne kreves fjernet. For det første må treet må stå nærmere hus/hage enn en tredjedel av trehøyden. Et tre meter høyt tre må ikke stå nærmere enn én meter. For det andre må det ikke være særlig om å gjøre for eieren å beholde treet. Her legges det vekt på treets mulighet for å verne mot innsyn, vind og om det er pent å se på. For det tredje må treet være til skade eller særlig ulempe for naboen. Her vil det legges vekt på om det stenger for sol og utsikt, om det faller ned løv og kvister, og om det er fare for at treet kan velte.

Loven har også en bestemmelse om at tre, grener og røtter som stikker inn på naboeiendommen og er til skade eller ulempe, kan kuttes ned av naboen etter grenselinjen. Det gjelder ikke hvis det er skog på begge sider, og ikke for trær som står på grenselinjen for å skille to eiendommer. Røtter kan fjernes uten varsel. Men før du fjerner grener og trær, må du varsle naboen og gi ham rimelig tid til å kutte ned selv.

I grannegjerdeloven finner vi bestemmelser om gjerder. I korte trekk slår loven fast at du har rett til å sette opp gjerde mot naboen, hvis du betaler selv. Du kan også på visse betingelser tvinges til å sette opp gjerde. I grannegjerdeloven framgår det at du på visse betingelser kan kreve at naboen deler kostnadene til gjerdet. Det kreves da at det er klart at nytten av gjerdet for begge eiendommene er større enn kostnadene.

Naboloven har også regler om snøras, takdrypp og plassering av dører og vinduer. Videre har den en bestemmelse om at det ikke må settes i gang graving, bygging, sprenging etc. uten at det er tatt nødvendige forholdsregler mot utrasing, siging, steinsprut etc.

I naboloven slås det fast at det er ulovlig å sette i gang noe som påfører naboeiendommen urimelig eller unødvendig ulempe eller skade. Blant annet må det legges vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig for å hindre ulempen. Alle tiltak kan omfattes av bestemmelsen, men et kortvarig tiltak vil ofte ikke være urimelig. For at et tiltak skal være urimelig, må skaden eller ulempen overstige en viss tålegrense.

Det må vurderes hva man må forvente av ulemper i området. Hvis du bor i et boligområde, trenger du normalt ikke å akseptere illeluktende industridrift eller langvarige byggeprosjekter. Hvis du kjøper deg en eiendom etter at det er kjent at det skal bygges flyplass, vei eller kraftledning, vil du vanligvis ikke ha noe vern etter naboloven. Blir dette bestemt etter at du har flyttet til området, kan naboloven beskytte deg. Tiltak som ikke skaper større skade eller ulempe enn det som er vanlig i området, vil normalt være lovlige, men loven åpner for å nekte slike tiltak også. Det er ulovlig å sette i gang tiltak uten fornuftig formål, som påfører naboen skader eller ulemper.

Hvis et tiltak naboen har satt i gang er urimelig eller unødvendig, kan du ha krav på stansing eller retting, feks. ved at et støyende tiltak stanses om natten. Hvis dette ikke skjer, kan du ha krav på vederlag. Denne summen kan være høyere enn ditt faktiske økonomiske tap. Videre kan du ha krav på erstatning for økonomisk tap uavhengig av om noen har skyld i ulempen eller skaden du er påført.

Det skal sendes nabovarsel hvis du skal gå i gang med planting, graving, bygging etc. som kan være til skade eller ulempe for naboeiendommen. Det er ikke satt bestemte krav til hvordan varslet skal se ut eller hvor lang frist som skal gis, men normalt vil 14 dager være nok.