Har du ikke tegnet eierskifteforsikring, så kan det være lurt å få tidlig advokatbistand, dersom du får et krav fra kjøper. Det er mange feller å falle i og gjør man noen uheldige valg i starten av en boligtvist, kan det være vanskelig å rette opp dette senere. Finner man feks. en takstmann som ikke fungerer eller man gjør innrømmelser man ikke burde gjort, så risikerer man en langvarig og tung konflikt. Det er derfor også viktig at den advokaten du velger har spesialkompetanse på området.
Skjønner du tidlig at det er bagatellmessige forhold det klages på, trenger du selvfølgelig ikke tenke på å få deg advokat. Som en tommelfingerregel vil tvister under 10.000 kr anses bagatellmessige. Det er også sjeldent at krangler om så lave summer er rettmessige. Er kravet på mellom 10-30.000 bør du prøve å løse dem uten bistand. Er det fremsatt høyere krav enn dette, så kan du rådføre deg hos en advokat, men normalt bør det ikke brukes for mye ressurser på å krangle om summer under 50-100.000 kr.
Gjennom hjemforsikringen du hadde på boligen før du solgte, vil du være forsikret mot advokatomkostninger dersom du ikke har tegnet egen eierskifteforsikring. Denne rettshjelpdekningen har gjerne et tak på 100.000 kr og en egenandel på 4.000 kr + 20 % av kostnadene som påløper. Gjennom forsikringen kan man også få dekket utgifter til skadetakst, men det får man først etter at tvist er oppstått. Ikke bestill skadetakst før du har avklart dette.
Mange boligselgere har tegnet eierskifteforsikring. Denne forsikringen dekker både mangler ved eiendommen og krangelen du kan komme opp i, dersom kjøper finner feil. Som selger plikter du å kontakte eierskifteforsikringsselskapet hvis du har fått en reklamasjon. Du plikter også å la eierskifteselskapet representere deg i saken, dersom de ønsker det.
Eierskifteforsikringene har gjerne noen unntak i vilkårene sine. Faller saken din inn under et slikt unntak må og bør du normalt finne deg en egen advokat. Aktuelle unntak er at kravet er større enn taket på forsikringen (gjerne mellom 5-10. millioner kroner), du har som selger gitt en forpliktelse til kjøper om å ordne opp i noe eller du har holdt tilbake informasjon. Men det kan også være andre situasjoner og vilkårene til eierskifteforsikrings¬selskapene er ikke helt like. Dersom eierskifteselskapet skal påberope seg et unntak, må de varsle deg om det. Hører du ikke noe om dette, kan du legge til grunn at de vil behandle saken og både være advokat for forsikringsselskapene og representere dine interesser i saken. Du risikerer nemlig å bli trukket inn som part i saken, selv om du har tegnet forsikring.
Ved boligsalg er det vanlig å få hjelp fra en eiendomsmegler og en takstmann. Eiendomsmeglerens plikter reguleres av lov om eiendomsmeglere. Forsømmer megler seg så du påføres et tap, feks. ved å ikke innhente informasjon i kommunen eller i sameiet eller sjekke finansieringen til kjøper, så kan du rette krav mot megleren. Løser ikke saken seg, kan du klage saken videre til Klagenemnda for eiendomsmeglingstjenester. Disse kan avsi en rådgivende uttalelse i saken. Alternativt kan du reise søksmål mot megler. Vær klar over at i de fleste tilfeller er selger også ansvarlig for meglers feilinformasjon.
Er du misfornøyd med takstmannens arbeid, feks. hvis han har målt opp boligen feil eller gitt mangelfulle opplysninger i takst eller tilstandsrapport, så kan du reklamere på hans arbeid. Vil du klage inn takstmannen videre kan denne behandles av Reklamasjonsnemnda for takstmenn. Du kan også rette kravet mot eiendomsmeglerens eller takstmannens ansvarsforsikring. Klager på forsikringsselskapets behandling kan behandles av Finansklagenemnda. Alternativet til nemndsbehandling er å få behandlet slike tvister i domstolene. Det kan være fint å rådføre seg med en advokat før man skal rette krav mot megler eller takstmann. Som oftest vil også selger og eierskifteforsikringsselskapet til selger bli ansvarlig for tabber fra takstmannen. Husk at du ikke må vente for lenge før du fremsetter slike klager. Du kan miste kravet ditt hvis det går for lang tid.
Hvis kjøper blir forsinket med betalingen sin, kan du som selger rette krav mot kjøper. For det første vil det følge av kontrakten og loven at kjøper må betale forsinkelsesrente. Her kan du lese mer om forsinkelsesrenten og få hjelp til å regne ut rente.
Videre kan du som selger gi varsel om at du vil heve avtalen dersom forsinkelsen blir vesentlig. I standardkontraktene til megler er det gjerne regulert at dette er fra 1-2 uker. Blir oppgjøret ytterligere forsinket, uten at kjøper har en frifinnende unnskyldning, kan det igangsettes et dekningssalg. For det første bør man kontakte andre interessenter på listen for å se om noen av disse kan være interessert. Man må gjøre alt man kan for å begrense tapet mest mulig. I neste omgang må man finne en megler som kan legge ut boligen for salg igjen. Alt tap man påføres kan man kreve erstattet av kjøper og dersom megler er å belaste for forsinkelsen, kan megler også bli ansvarlig. Kommer du i en slik situasjon bør du kontakte advokat for å gå frem på riktig vis.
Besøks- og postadresse: Uranienborgveien 1, 0351 Oslo
telefon 232 03 232 | org. nr. 913839811 mva | post@forbrukeradvokaten.no
Uranienborgveien 1, 0351 Oslo
telefon 232 03 232 | org. nr. 913839811 mva
post@forbrukeradvokaten.no