Plikten til å betale renter er regulert i lov om forsinkelsesrenter, men det finnes også spesielle rentebestemmelser i andre lover.
I forbrukerforhold kan det ikke avtales rentebestemmelser som er dårligere enn det som følger av forsinkelsesrenteloven. Det kan heller ikke avtales andre gebyrer etc. enn det som følger av inkassoloven.
– noen skylder penger. Ikke hvis du feks. har forpliktet deg til å gjøre et arbeid for en annen
– det ikke følger noe annet av andre lover. Feks. har kjøpsloven, håndverkertjenesteloven og forsikringsavtaleloven spesielle bestemmelser om når renten skal begynne å løpe. Mange offentlige organer og større institusjoner har egne bestemmelser om renter og gebyrer. Feks. har NRK særregler ved innkreving av lisens.
– du skylder feks. skatt til det offentlige, eller har krav på penger fra myndighetene, feks. trygd
– du har krav på arv, gjør opp etter en skilsmisse eller andre personlige forhold.
Hvis du ikke betaler penger du skylder i tide, må du betale forsinkelsesrente. Dette gjelder likevel ikke hvis den forsinkede betalingen skyldes den som har penger til gode, feks. hvis det ikke har vært mulig for deg å betale fordi den andre har vært bortreist, eller har nektet å ta imot beløpet.
Hvis det er uenighet om det skyldes penger, eller om størrelsen på kravet, er det den som nekter å betale eller holder tilbake pengene, som har ansvaret for at han har tatt et riktig standpunkt. Har du feks. holdt tilbake deler av kjøpesummen fordi du mener du har krav på prisavslag, risikerer du å bli ansvarlig for å betale beløpet med tillegg av renter, hvis det viser seg at du ikke hadde krav på prisavslag. Du bør derfor foreta en skikkelig vurdering før du holder tilbake penger.
I forbrukerforhold er det en egen regel om at forsinkelsesrenten kan reduseres eller bortfalle helt dersom skyldneren har hatt rimelig grunn til å holde tilbake penger. Hvis du som forbruker holder tilbake penger, men det senere viser seg at dette ikke var riktig, kan du vise til denne bestemmelsen. Det er også mulig at bestemmelsen kan brukes hvis grunnen til at det ikke betales, er at du ikke har penger.
Hvis det er fastsatt en betalings-/forfallsdato, begynner renten som hovedregel å løpe fra dette tidspunktet. Er det satt en betalingsfrist, holder det at du leverer inn betalingsoppdraget til post eller bank den dagen fristen går ut, med mindre det er avtalt noe annet.
Er det ikke fastsatt forfallsdato, begynner renten som hovedregel å løpe en måned etter at den som har penger til gode, har sendt skriftlig krav (påkrav) til skyldneren med oppfordring om å betale. I kravet må det gå fram at det kreves betaling, men man trenger ikke å opplyse om beløpets størrelse eller at det vil løpe renter.
I enkelte andre lover finnes det bestemmelser om når renten skal begynne å løpe. Kjøpsloven og håndverkertjenesteloven har egne renteregler ved heving. Ved heving begynner renten å løpe den dagen selgeren eller tjenesteyteren mottok betaling.
Hvis du betaler et pengekrav under protest, har Forbrukertvistutvalget i enkelte tilfeller slått fast at du har krav på renter fra den dagen du betalte. Har du feks. levert en TV til reparasjon innen klagefristen på fem år, og du blir krevd betaling for dette selv om du protesterer, kan du legge ned krav om renter fra betalingstidspunktet.
I forsikringsavtaleloven er det også en egen regel om når renten begynner å løpe, hvis du har krav på utbetaling fra selskapet. Renten begynner da normalt å løpe to måneder etter at du sendte skademelding til forsikringsselskapet.
Departementet fastsetter hvert halvår størrelsen av forsinkelsesrenten til en fast prosent årlig rente, som skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle år tillagt minst sju prosentpoeng.
Lenke til oversikt over forsinkelsesrenten de siste årene i Forbrukeradvokatens arkiv
Renten løper i 365 dager pr år, og i 366 dager ved skuddår. Det løper ikke rente av forsinkelsesrenter.
Løp det rente i forholdet før betalingsplikt inntrådte, kan fordringshaveren i stedet for forsinkelsesrente kreve den løpende renten. Hvis det er avtalt en urimelig høy løpende rente, kan du kreve å få satt ned renten.
Rentespørsmålet må du ta opp med den som skylder deg penger eller den som har et krav mot deg. Hvis du skal få vedtak/dom på renter fra et klageorgan, må du framsette eget krav om det i tillegg til det opprinnelige beløpet du krever utbetalt.
Besøks- og postadresse: Uranienborgveien 1, 0351 Oslo
telefon 232 03 232 | org. nr. 913839811 mva | post@forbrukeradvokaten.no
Uranienborgveien 1, 0351 Oslo
telefon 232 03 232 | org. nr. 913839811 mva
post@forbrukeradvokaten.no